En intensjonskunngjøring er en offentlig melding der en oppdragsgiver informerer om at de planlegger å inngå en kontrakt direkte med en leverandør, uten å gjennomføre en vanlig anbudskonkurranse. Dette er en viktig del av offentlige anskaffelser som gir andre leverandører mulighet til å protestere før kontrakten blir signert.

Hvordan fungerer en intensjonskunngjøring

Når en oppdragsgiver mener de har lov til å gjøre en direkte anskaffelse, kan de publisere en intensjonskunngjøring i Doffin (den norske databasen for offentlige innkjøp). Dette gjøres før kontrakten faktisk inngås.

Kunngjøringen må inneholde:

• Hvem oppdragsiver er
• Hvem de planlegger å inngå kontrakt med
• Hvorfor de mener de kan gjøre en direkte anskaffelse
• Når de tidligst vil inngå kontrakten (minimum 10 dager etter kunngjøring)

For eksempel: Et sykehus trenger raskt å kjøpe inn spesialutstyr som bare én leverandør kan levere. I stedet for å gjennomføre en full anbudskonkurranse, kan de publisere en intensjonskunngjøring som forklarer situasjonen og hvilken leverandør de vil kjøpe fra.

Karensperiode og klageadgang

Etter at kunngjøringen er publisert, må oppdragsgiver vente minst 10 dager (dette kalles karensperioden) før de kan inngå kontrakten. I denne perioden kan andre leverandører som mener de kunne levert samme vare eller tjeneste, klage på beslutningen.

Verktøy som Cobrief kan hjelpe leverandører med å holde oversikt over relevante intensjonskunngjøringer og vurdere om de bør klage på planlagte direkteanskaffelser.

En intensjonskunngjøring er altså en sikkerhetsfunksjon i offentlige anskaffelser som skal hindre ulovlige direktekjøp og sikre åpenhet i prosessen. For leverandører er det viktig å følge med på slike kunngjøringer for å kunne ivareta sine interesser i markedet.